Tromsø Bordtennisklubb

Tromsø Bordtennisklubb - logo
Stiftet 15. november 1982
Organisasjonsnummer: 975 931 706

Skjevt blikk på TBTKs historie

På denne siden mimres det litt.

NNM 2007 på Skjervøy

Nordnorsk mesterskap i bordtennis ble i 2007 arrangert på Skjervøy. I forbindelse med denne turneringen hadde spesielt to personer mye å gjøre (Erik og Bjørn), og her er en rapport fra hvordan Bjørn opplevde NNM:

Påmeldingsfristen til NNM gikk ut onsdag 7. februar, og jeg hadde da oversikt over antall deltakere og antall deltakere pr. klasse. Natt til torsdag våknet jeg mellom kl. 2 og 2.30. Måtte på do! Da jeg la meg igjen ble jeg liggende og tenke på NNM, og da var det bare å glemme å prøve å sove! Så jeg lå i senga og begynte å tenke på tidsskjema. Hvilke klasser skal vi kjøre samtidig? Tja, vanskelig å vite eksakt ettersom det på dette tidspunktet (natt til torsdag) var vanskelig å vite eksakt hvor mange bord vi hadde tilgjengelig. Var det 3 eller 4 eller 5 på Skjervøy, og hvor mange får vi med oss fra Tromsø?? 0-4? Og hadde vi tilhenger tilgjengelig??

Fra kl. 2.30 til 5.30 ble NNMs tidsskjema spikret under dyna i Alaskasvingen, og jeg sto deretter opp for å lage et utkast til program. Vi hadde i utgangspunktet bestemt at man max skulle kunne være med i 2 singleklasser + 1 doubleklasse, men med ca. 25 deltakere og forhåpentligvis 7-8 bord, og max 12 deltakere pr. klasse, ville det være mulig å tillate 3 singleklasser pr. spiller! Tromsøspillerne skulle rekke hurtigruta tilbake på lørdag kveld, og vi hadde bestilt hallen fra kl. 10-18 på lørdag så vi hadde det litt mindre fleksibelt når det gjaldt tidsskjema enn det som er vanlig når vi arrangerer turneringer i klubbens treningslokale!

I løpet av torsdag hadde Erik avklart at vi hadde tilhenger. Hurra! Men antall bord vi fikk plass til var uklart, og ettersom tilhengeren var åpen, måtte vi kjøpe presenning for å dekke over bordene. På torsdag ringte for øvrig Skjervøy nærradio, og de ville ha en prat. Så jeg har nok vært på lufta der en gang rett før NNM.

På fredag fikk vi avklart at det var 4 bord som sto i idrettshallen på Skjervøy, så da kunne en litt bekymret arrangør slappe litt mer av. Fredag ettermiddag hadde jeg og Erik avtalt å møtes på Teoribygget for å få bordene opp i tilhengeren. Men først dro jeg bort på Europris for å kjøpe presenning. Det gikk for så vidt greit nok. Fant en sak på 4*6 meter til 119 kr. Inne på Europris var det en kunde som ikke kan ha vært helt frisk. Han gikk rundt med buksa halvveis nede på rumpa uten synlig undertøy! Så her fikk begrepet "rørleggersprekk" en smertelig demonstrasjon for undertegnede...

På fredag hadde værgudene bestemt seg for at det skulle snø i Tromsø, så da jeg kom ned på Teoribygget, var det bare på hive seg rundt med spaden! Det tok vel 20-30 minutter å fjerne tilstrekkelig snø slik at Eriks tilhenger kunne rygges inn foran utgangen på bordtennislokalet. Vi tapte ikke mye tid på det, fordi Erik uansett måtte hjem for å skifte ett av dekkene på bilen som vissnok var punktert!

Vi prøvde forgjeves å få kontakt med vaktmesteren på Teoribygget (slik at han kunne åpne heisen), så vi måtte bære 8 bordhalvdeler ned trappa. Deretter plasserte vi hager og presenning oppi tilhengeren, og sjefsingeniør Erik hadde et forslag på hvordan man skulle plassere de 8 halvdelene oppi den forholdsvis lille tilhengeren. Forslaget viste seg å være bra, vi fikk alle delene om bord!

Et aldri så lite minus var at verken sjefsingeniør Erik eller assistent Bjørn hadde vært helt på nett da presenningen skulle legges i bunnen av tilhengeren! Vi hadde lagt den dobbelt. Så i stedet for 4*6 meter, så hadde vi 4*3 meter tilgjengelig, og det var for lite! Noen av bordene var i friluft! Og det var snøbyger!

Sjefsingeniøren og assistenten hadde dårlig tid, og det var ikke snakk om å ta av bordene for så å fikse presenningen og sette bordene oppi igjen. Så vi dro hjem til Sorgenfri/Fagereng for å spise og hilse på respektive familier. Under middagen lavet snøen ned, og vi (Erik) som hadde glemt å legge noen hager oppå de bordene som var ute i friluft (han unnskyldte seg med at det hadde vært vanskelig å finne en egnet parkeringsplass for bilen og tilhengeren, og at han hadde det travelt med å komme seg hjem til familien - forståelig nok)!!

Kl. 17.30 hadde jeg og Erik avtalt at vi skulle møtes ved Eriks bil, og kjøre ned til hurtigruta for å kjøre den om bord. Erik og Geir skulle bli med bilen, mens jeg skulle reise med 15 andre fra Tromsø og Bodø med hurtigbåten (avgang kl. 18.10). Jeg må innrømme at da jeg så de nedsnødde bordene, fikk jeg visse assosiasjoner til animasjonsfilmene med "To gode naboer" som ble sendt på NRK på 80-tallet. De gode naboene hadde en tendens til å rote ting til!!

naboer
To gode naboer

Men vi kom oss av gårde! Hurtigruta var noe forsinket, mens hurtigbåten var presis. Nå fikk jeg reiselederhatten på (tidligere på dagen var det sjauerhatten som var på), og det viste seg å være en enkel jobb. En meget bra gjeng å ha med på tur!

Båtturen til Skjervøy gikk ganske greit. Jeg måtte sitte i ro pga litt sjøgang, men ingen måtte kaste opp så vidt jeg vet.

Espen hadde bestilt overnatting på Skjervøy Fiskecamp. Jeg hadde sett på bilder nettsiden til campingplassen, og gjettet at det var noen hundre meter å gå fra kaia. Dette ble videreformidlet til spillerne (en kort gåtur!) Det ble vel heller 2 km trasking på oss, og et par av spillerne var ikke godt nok påkledd for trasking i vind og snøbyger, men ingen fikk varige mén av spaserturen.

Da vi kom frem til campingplassen, var vi nødt til å pløye oss gjennom 1 meter dyp snø for å komme inn til hytta. I stummende mørke famlet jeg meg fra til nøklene som hang på en vegg som beskrevet av "Fiskecamp-mannen". Vi hadde tre 6-mannshytter, og Espen skal ha ros for å ha funnet fram til bra hytter. Men hytte 3 (der jeg bodde) hadde ikke vann i rørene, så vi kunne ikke uten videre spyle ned på do. Jeg hentet vann i bøtter på de andre hyttene, så doen på hytte nr. 3 ikke gikk tett.

Erik og Geir dukket opp litt før kl. 1 natt til lørdag. Da hadde jeg foretatt trekning av klasser fra kl 23. En tidligere Skjervøy-spiller (Kim-André) ringte til meg på kvelden og ville være med. Han var litt indignert over at han ikke hadde fått beskjed om at det var turnering! Men han fikk da være med, og gjorde en bra innsats dagen etter.

Erik hadde plassert bilen med tilhenger i nedoverbakken ved hyttene, og planen var å rygge tilhengeren opp bakken da vi skulle kjøre fra campingen. Det skulle vise seg å ikke være et genialt trekk! Eriks Skoda klarte ikke å rygge opp bakken, og vi (mest jeg) måtte måke plass til tilhengeren på siden av veien slik at vi kunne trekke den til siden og få nok plass til å få Skodaen opp forbi tilhengeren. Etter en del styr fikk vi det til, og Erik kunne med litt hjelp (bl.a. fra en engelskmann som bodde på Fiskecampen) få trukket bordene bort fra Skjervøy Fiskecamp!

Erik var litt bekymret for at vi ikke skulle klare å komme oss opp bakken til Idrettshallen (Eriks Skoda har liten motor!), men det gikk ganske greit faktisk! Men vi måtte ha to forsøk, fordi vi tok av til hallen for tidlig første gang vi kjørte opp bakken. Og etter litt mer ryggetrøbbel/snørydding kom bilen til rett inngang på 2. forsøk. Vaktmesteren åpnet hallen velvillig noen minutter før avtalt, og vi fikk dermed bra med tid til rigging!

Bordene som vi hadde fraktet fra Tromsø ble trillet inn i hallen, men måtte bæres ned ei trapp. Mens jeg rigget de 4 bordene som sto i hallen fra før, dro Erik og hentet riggehjelp og spillere. Første riggemannskap som ankom var Geir, og han viste meget god innsats, selv om det allerede ved første bordhalvdel som måtte bæres ned 15 trappetrinn ble veldig klart at forrige styrketrening for den karen ble tatt for 15+ år siden! Makan til grimaser ser man stort sett bare hos folk som har deltatt i en særdeles anstrengende fysisk utskeielse! Jeg har et forslag, Geir: Styrketrening, Geir. Styrketrening!

Selve arrangementet gikk egentlig på skinner, takket være en bra arrangørstab, og disiplinerte spillere. Til sammen 22 spillere deltok (og 5 spillere uteble). Tidsskjemaet holdt bra, og sjefsingeniøren og assistenten møttes (ikke helt uventet) i finalen i Herrer A. Resultater fra turneringen finner du på vår resultatside.

Nedriggingen gikk fort, og da vi skulle plassere bordene oppi tilhengeren, husket vi å fikse presenningen på en slik måte at den kunne dekke 8 bordhalvdeler! Planen var å plassere bordene på en litt annen måte enn på veien til Skjervøy for å fordele vekten slik at belastningen på tilhengeren ble litt mer jevnt fordelt på begge sider. Etter noe frem og tilbake fikk Sjefsingeniør 2 (Geir) viljen sin på hvordan bordene skulle fordeles i hengeren! Han ønsket en "pyramideform" der fire halvdeler støttet seg innover mot de fire andre! Argumentasjonen var at dette måtte fungere perfekt ut fra "vekt-motvekt-prinsippet" som bare ikke kunne gå galt. Assistent Bjørn var tvilende til opplegget, men som følge av hans ydmyke måte å opptre på, bare antydet at dette krevde flaks for å få til!

Etter hurtigrutereturen til Tromsø, viste fasiten at Bjørns skepsis hadde vært berettiget. De fire bordhalvdelene på den ene siden hadde veltet over de fire andre, men ingen bord hadde falt ut av hengeren, og det skyldes at de fire bordene som hadde kollapset over de andre, hindret disse i å vippe ut! Det var kanskje det Geir mente med "vekt-motvekt-prinsippet"!? Vi kjørte bordene inn i gangen på Teoribygget litt etter midnatt, og jeg dro hjem for å mekke ferdig resultatlista som skulle sendes til avisene. Dette var jeg ferdig med kl. kvart over ett.

Neste dag var jeg litt sliten!

Kasting av bordtennisracketer

På 80-tallet utviklet det seg en litt spesiell kultur på Skjelnan skole hvor Tromsø BTK trente. Det ble etter hvert veldig vanlig at man etter å ha tapt poeng i kamp eller misset en ball på trening, kastet racketen i veggen eller andre steder. Guttorm Christensen oppdaget også at det var meget god sprett i golvet på Skjelnan, og etter en stund var det mange som fulgte Guttorms eksempel med å slenge racketen i golvet med hodet først slik at den spratt opp igjen og man kunne fange den (krevde en viss teknikk, og det var MYE øving på dette). En del racketer tålte behandlingen, andre ikke. Jeg hadde Butterfly Secretin, og den tålte alt! Andre var ikke like heldige med valg av racket, og det må ha vært en del utstyrsprodusenter som hadde stor fortjeneste på enkelte tromsøværinger. Særlig stor fortjeneste må de ha hatt på Morten I. som hadde et litt hissig temprament som gikk ut over racket etter racket etter racket etter..... Hvis Morten hadde tapt en kamp, og han ikke var helt fornøyd gjorde han mye for å separere skaftet og hodet på racketen. Og det klarte han mange ganger! Mortens pappa var ofte til stede på turneringer, og hans oppgitte kommentar var gjerne: 'Morten da...'. Morten svarte vanligvis 'Hold kjeft!' til dette. Mortens pappa var dessverre ikke til stede på 'Sortland Open' i april 1987 (ja, den gangen Jonny ble kastet ut av gardroben/dusjen av vaktmesteren). På denne turneringen oppførte Morten seg som et fromt lam, og ble meget fortjent tildelt 'fair play'-pokalen. Et nytt og bedre liv var begynt! NOT! Etter Sortland Open var 'Demolition man' tilbake på jobb. Se illustrasjon nedenfor.
En klassiker fra racketødeleggingens historie stod en annen TBTK-spiller for. Geir P. var ofte i en økonomisk situasjon som tilsa at det ikke var så lurt å knuse racketer i tide og utide. Etter å ha knust en del racketer opp gjennom årene, var det nå slutt på knusing, men ikke på kasting. Bak håndballmålene i Tromsdalshallen er det et nett som er ment å fange opp håndballer som ikke treffer mål. DER vil racketen lande mykt tenkte nok Geir etter at han hadde tapt en kamp for 10-15 år siden. Dessverre glapp racketen ut av handa hans, og den traff selvsagt tverrliggeren på håndballmålet, og ble delt i minst to biter...

racketkasting

Hokksund-tur med komplikasjoner

I forbindelse med at Tromsø BTK spiller samlerunder i 1.-divisjon i Sør-Norge (noe vi gjør ca. 3 ganger i året), er det ofte praktisk med leiebil for å komme seg fram til spillested på en forholdsvis smertefri måte. Sesongens siste seriehelg går i Hokksund 15.-16. februar, og i den anledning skal vi minne om en tur med bil til nettopp Hokksund en gang på slutten av 90-tallet. Bare for å fortelle personer som har en del hull i geografikunnskapene, er det greit å komme seg fra Gardermoen til Hokksund: Det tar vel 1.5 time når man kjører gjennom Oslo og Drammen. Det finnes imidlertid andre veivalg, og de tar ikke 1.5 time, men MER enn det (i blant MYE mer). Med på turen bl.a. Jonny, Geir og Kevin. Kevin var sjåfør, og hadde lest veikart på forhånd! Planen var å kjøre nord for Oslo, delvis for å unngå unødvendig tidstap i Oslos mange veikryss og tunge trafikk. Veien som ble valgt viste seg etter hvert å ikke holde motorveistandard, men en mellomting mellom skogsbilvei og riksvei, og den slynget seg både hit og dit. Etter en hel del usikkerhet om hvor/hvordan turen ville ende (Geir ringte hjem til Tromsø et par ganger den kvelden, og fortalte at de ikke ante hvor de var, og stilte mildt sagt store spørsmålstegn ved Kevin som sjåfør og kartleser, men Kevin mumlet i bakgrunnen at han hadde kontroll), kom de fram til Hokksund et stykke ut på natten etter mer enn 5 timers kjøring. Bra opplading før overnatting på Sandbergs fine stabbur! Vi satser på at sjåfør Fred-Ronny tar den virkelige snarveien denne gangen...

Hærverk på Teoribygget

Nå i november 2002 var Sarpsborgs 2. lag på besøk i Tromsø for å spille kamp i 1.-divisjon. Med på laget til Sarp var Finn Åge Aas. Ved ankomst til hallen måtte Finn-Åge tåle å høre kommentarer som: "Vi setter opp kampene dine lengst mulig unna kortveggene", og "Vi har forsterket veggene i hallen før denne seriehelga" osv. Han har nemlig vært på Teoribygget før. En gang på 1. halvdel av 90-tallet var Aas på lignende oppdrag i byen. Finn Åge spilte kamp på bordet lengst sør i hallen, og var ikke helt fornøyd med spillet. Han bestemte seg derfor for å plante foten i nærmeste kortvegg for å få ut litt aggresjon. Sarpingens fot forsvant overraskende nok et stykke inn i veggen, siden den ikke akkurat var laget av betong, og et lite krater ble dannet. Muligens litt pinlig for en godt voksen fyr dette, og han blir selvsagt minnet på hendelsen når han støter på enkelte tromsøværinger. Illustrasjon:

Karatespark

Korridorvandring på første halvdel av 90-tallet

En av TBTKs beste spillere, la oss kalle ham for 'Fred-Ronny' var i Oslo for å spille kamp i eliteserien for TBTK. De 4 spillerne på laget var innlosjert på to dobbeltrom som lå ved siden av hverandre på hotellet. Etter lørdagens kamper hadde 'Fred-Ronny' dusjet, men spradet lenge rundt i underbuksa inne på rommet. Så, av en eller annen grunn, skulle 'Fred-Ronny' snakke med de to andre spillerne på naborommet.
Av en annen, og helt uforståelig grunn bestemte han seg for å gå bort til naboene bare iført den tidligere nevnte underbuksa. Han gikk ut og banket på, men ingen åpnet, og han gikk derfor tilbake til rommet sitt. Der var selvsagt døra låst! Hvem kan vel motstå fristelsen til å spille lagkamerater et uskyldig puss når man er ute på tur? 'Fred-Ronny' kombinerte bannskap, trusler, og hamring og sparking i døra, men det gikk flere minutter før døra ble åpnet. I mellomtiden hadde andre gjesters tilstedeværelse gjort oppholdet på gangen temmelig pinlig for ham (bl.a. var det flere kvinnelige tilskuere som fartet forbi). Da 'Fred-Ronny endelig slapp inn var han ikke helt blid, og angrep lagkameraten. Etter angrepet tok det ca. 3 uker før synderens strupehode ikke lenger var ømt. Illustrasjon nedenfor:

Skjebnesvanger tur

Sint vaktmester

I april 1987 deltok Tromsø BTK med mange spillere på 'Sortland Open'! Der deltok for øvrig også landslagsspillerne Tom Johansen og Morten Gustavsen. Men denne historien handler ikke om dem, selv om vi sikkert kunne ha kommet på en som angikk dem også.... Etter en meget lang lørdag i hallen (med forsinkelse) var siste ball slått, og de fleste spillerne hadde vært i garderoben og tatt seg en velfortjent dusj. De fleste gjør unna garderobebesøket ganske raskt (de tar en dusj, skifter klær, påfører deodorant), men det finnes de som gjør garderobebesøket til en laaaaaang økt. Vi hadde et par-tre slike i klubben på 80-tallet også. Vaktmesteren i Sortlandhallen som allerede var grundig lei av å tilbringe lørdag ettermiddag i hallen (hadde gått glipp av tippekampen), var nå sikkert blitt bekymret for at middagen som kona hadde laget skulle bli kald, og at også 'Lørdan' gikk fløyten. Han var blitt oppmerksom på at det var en del bordtennisspillere som brukte sinnsykt lang tid i dusjen for å være sikker på at de ble reine, luktet godt, osv. Etter å ha kjeftet seg svett på disse somlepavene, kom de seg etter hvert ut av garderoben, men ikke før de hadde brukt de obligatoriske 5 minutter pr. sokk osv. Det var i dette øyeblikk at 22 år gamle Jonny Ternlind fant ut at han skulle ned i garderoben for å ta seg sin etterlengtede dusj! Jonny var også den gangen meget glad i 'korte' pratestunder med alle han kjente og ikke kjente, hadde selvsagt ikke forhastet seg denne dagen heller (Ikke stress! er Jonnys lovsmotto, og dette gir ofte Jonny (og enkelte andre) en del stress). Da vaktmesteren ble obs. på at det var en fyr som var på vei NED i garderoben for å dusje lenge etter stengetid, tente han på alle plugger, og satte i fullt firsprang etter den nåværende klubbformannen i TBTK for å hindre ham i å begå denne forbrytelsen. Det ble ikke noen dusj på Jonny i Sortlandshallen denne lørdagen i april 1987.... Illustrasjon:

Sortland Open

Informasjon Organisasjon Turneringer/resultater Diverse Linker
Hovedside
Nyheter
Terminliste 2013/2014
Kalender
Bruk av hallen
Litt om treningslokalet
Medlemsinformasjon
Grasrotandelen
Åpent hus
Tromsø BTKs styre
Kontakt TBTK
Reglement for TBTK
Dokumenter
Stevneresultater
Onlineranking
Seriespill
Barents Winter Games 2014
"Hall of fame" Nord-Norge
Mørketidscupen 2013
Fotballturnering
Bilder
TBTK på YouTube
Glimt fra historien
Gamle nyheter
Alternative nyheter
Region Nord
NBTF
ITTF
Treningssamlinger 2014
Gjestebok

Rekrutter SET hallen Ingvild Regnskapsfører Espen

Kontakt TBTK: Postadresse: Postboks 856, 9259 Tromsø.