Bodø BTK består av en masse fantastiske folk som har brukt de siste par tiårene på å bygge Nord-Norges største og beste bordtennisklubb. For å klare dette så man ha ambisjoner og robust vinnervilje, ofte kalt vinnerskalle. Klare likheter til fotballen og Bodø/Glimt, altså. Ikke bare i mentaliteten, men også i evne til å plassere tromsøfolk på begge sider av saken. Det er jo et objektivt faktum at Bodø er en vesentlig mye mindre by enn Tromsø, uansett hvor mye man ønsker det annerledes. Trangen til å prestere bedre enn Tromsø, det misforståtte "kravet" om å bli akseptert som en jevnbyrdig part - onde tunger vil kunne antyde at man sliter med et aldri så lite mindreverdighetskompleks. Men det skal jeg selvfølgelig holde meg for god til. Også ER det jo litt artig at det er emigrerte tromsøfolk som ofte spiller en sentral rolle. Som utflyttete "toppkommentatorer" sitter man på avstand og klager på at man vet best, og at alt var mye bedre før i byen som man ikke har mer enn besøkt de siste tiårene.
Bodø BTK kjørte sist helg en avslutningsrunde for 1. divisjon, 2. divisjon avd. B, samt for 3. div. avd. G. Et stort arrangement, og nok en gang utrolig bra gjennomført av Bodø. Ingen skal ta fra dem at de er en av Norges fremste arrangører av bordtennisstevner og -arrangement. Men så var det denne vinnerskallen da, kombinert med kompleksene, og redselen for å tape for laget fra hovedstaden i Nord-Norge. 

Første runde lørdag morgen var det duket for Derbyet, "slaget om Nord-Norge" i miniatyr og med idrettens letteste baller. Tromsø stilte med det beste, lokale mannskapet vi har slik vi har gjort hele sesongen. Som de enkle og godtroende sjelene vi i TBTK er så trodde vi at Bodø ville stille med mer eller mindre det samme laget som resten av sesongen. Men det lurte både en og to ugler i mosen, skulle det vise seg. Lagleder for Bodø BTK Kevin Johansen var plutselig så freidig at han tilbød meg en ballong i premie dersom vi skulle finne på å vinne, og det er ikke dagligdags fra en hard negl fra Kroken. Jeg så ingen grunn til ikke å si ja til dette. Deretter hang en annen bodøspiller seg på stuntet, og tilbød meg en til ballong dersom vi vant. Dette var da merkelig, tenkte jeg, men ja takk! Ting ga straks mer mening da lagoppsettet kom. De må kranglet internt i Bodø, tenkte jeg, for her har de jo degradert halve førstedivisjonslaget til å spille ett nivå ned. Kanskje en av de faste spillerne hadde fersklimt og blitt kastet ut av laget? Var noen på nach på fredagen?

Forklaringen var selvsagt enkel og grei om enn noe uforutsett. Bodø ville havne over Tromsø på tabellen i avdeling B, og samtidig få litt mer igjen for investeringen i de innleide spillerne. Siden det ikke er karantene for å et gjestespill ett hakk ned så havnet plutselig to førstedivisjonsspillere på laget mot Tromsø BTK. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Det gikk et kollektivt "Hæ?" gjennom hallen. Og ingen koste seg så mye som lagleder Johansen. Dette kvalifiserte til det som på godt nordnorsk kalles å "moillkose sæ". Jeg har ikke sett en mer yr, stolt, og sprekkeferdig gutt siden eldstekaren min var 5 år og skulle gå "knask eller knep". Lagleder Johansen formelig sitret og var like sprekkeferdig som nevnte femåring som var så spent at han glemte å si "knask eller knep" og bare lirte av seg "....Kan æ få godteri??".
Det gikk som det måtte gå. Full måloppnåelse for Bodø BTK 2, og de havnet over Tromsø BTK på tabellen. Vel fortjent var det også. Vi var ikke gode nok denne gangen heller. Så ektefølte gratulasjoner til Bodø for bronsemedalje i 1. divisjon, og for å havne over oss i 2.div avd. B.

Uansett - alt i alt en artig sesong med masse gode kamper, masse flotte folk, og vi sees igjen til høsten når en ny sesong kikses i gang.